Jeg gikk forbi deg

jeg gikk travelt forbi
derfor så jeg deg ikke
der du lå tildekket, skjult
ja nesten usynlig
mens du strakte hals
mot meg

plutselig kviskret
vinden meg i øret
hvorfor sånn hast?
da først stoppet jeg opp
og fikk øye på deg der du lå
under den store steinen

jeg bøyde meg ned
løftet steinen bort
slik at dine kronblader
kunne vokse opp, frem
ja springe ut i full blomst

jeg hastet forbi
men stoppet opp i tide
slik at vi begge
kunne møte våren
oppreist

138 (5)

6 Comments »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s