Jeg gikk forbi deg
jeg gikk travelt forbi
derfor så jeg deg ikke
der du lå tildekket, skjult
ja nesten usynlig
mens du strakte hals
mot meg
plutselig kviskret
vinden meg i øret
hvorfor sånn hast?
da først stoppet jeg opp
og fikk øye på deg der du lå
under den store steinen
jeg bøyde meg ned
løftet steinen bort
slik at dine kronblader
kunne vokse opp, frem
ja springe ut i full blomst
jeg hastet forbi
men stoppet opp i tide
slik at vi begge
kunne møte våren
oppreist
Fint dikt med god påminnelse Randivenn!😘
Nydelig!
Nydelig Randi! Livsvisdom til etterfølgelse på mange plan.