Skuffelsens logikk

på logikkens skogkledde sti
hører jeg fottrinnene svekkes
skogens dullende ekko svinner
så blir det stille, helt stille

jeg blir stående urørlig, alene
frosset barføtt fast i skuffelsen
urettferdighetens stivelse lammer
å tro at en ble forstått, anerkjent

rundt meg smyger fornuftens trær
stiens rettferdige grener som omslutter
ser meg, gir meg en innsikt
forklarer det usynlige, uuttalte

realitetsorienterer om virkeligheten
dets ulogiske skuffende logikk
et erkjennelsens veikart
mens jeg tar meg på tak
mot egne, for meg logiske mål

3 Comments »

  1. Godt skrevet dikt som det er lett å kjenne seg igjen i. Godt vi kan sette egne logiske mål, noe du er ekspert på både å sette og nå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s